Peter Pan og Alice in Wonderland - Neverland med Jolie

2024 Forfatter: James Gerald | [email protected]. Sist endret: 2023-12-17 14:14

La oss se på et nytt eventyr med den fantastiske Angelina Jolie. Til tross for at filmteamet måtte lage fantastiske fantasiverdener, stolte ikke filmskaperne på Peter Pan og Alice in Wonderland for mye på det visuelle.

"Jeg ville ikke følge stien til Tim Burtons Alice in Wonderland," forklarer Chapman. - Jeg prøvde ikke engang å konkurrere med ham eller prøve å bryte meg inn på dette territoriet. Jeg syntes historien vår var for realistisk til det. Så jeg ville ikke overdrive det med effektene."

Neverland, Wonderland og viktoriansk England

"Verden er laget av tro, tillit og fe -støv" - Peter Pan, JM Barry.

"Filmen vår ble ikke filmet med en chroma -nøkkel," legger Richards til. - Vi prøvde å begrense oss i visuelle effekter. Selv når barn befinner seg i sine realistiske fantasier, brukte vi effekter som bare endret litt på den virkelige verden. For eksempel, på scenen når Alice kaster et spyd, vil du se et ekte spyd fly. Og bare når den stikker i bakken, vil du forstå at dette er en vanlig gren."

Filmen begynte sommeren 2018 i Storbritannia. Scener i viktoriansk England og de fantastiske verdenene Neverland og Wonderland ble filmet på virkelige steder og i virkelige bygninger.

"Den viktorianske virkeligheten kan lett bli funnet i landet vårt," sa Spring, "så vi bestemte oss for å ta denne sjansen."

For å skape sammenflettede verdener rekrutterte Chapman og produsentene produksjonsdesigner Luciana Arrigi (Howards End, Sense and Sensibility), kostymedesignveteranen Louise Stiernsward (The Passenger, Hotel Marigold ": The Best Exotic") og kameramannen Jules O'Laughlin ("The Hitman's Bodyguard "," Angel Fall ").

"Det jeg elsket mest var utsiktene til å skape en delvis virkelighet både i sett og rekvisitter," sier Arrigi. "Uventet for deg selv begynner du å legge merke til elementene i fantasi, så du kan nesten ikke tro dine egne øyne."

"Jeg likte manuset," innrømmer Stjernsward, "spesielt delen som berørte etnisitet. Når du lager filmer som er satt i viktoriansk tid, har du en tendens til å ha å gjøre med de samme gamle menneskene som skildrer viktorianske statister. Vi hadde fantastiske, interessante karakterer i utrolige kostymer. Enhver designer kan bare drømme om slikt arbeid”.

Hovedutfordringen for Chapman og teamet hennes var kostymene til de legendariske karakterene - en blå kjole med forkle til Alice og en grønn dress med hatt til Peter Pan. Helter skal være gjenkjennelige, men ikke for fremtredende i den virkelige verden.

"Peters drakt er ikke akkurat det den var i, for eksempel en Disney -film," bemerker Stjernsward. - Jeg har ikke sett en lignende drakt i noen annen film. Vår ble i teorien sydd til Peter av moren hans."

Goodhills manus hadde mange visuelle referanser til verdenene beskrevet av Barry og Carroll. Alice hadde en hvit kanin, moren ga henne en kobberklokke, og Peter hadde et teleskop og et tegnet kart over Neverland. "Det var interessant å lete etter poeng som ikke virket så åpenbare," sier Chapman. - Noen vil du kjenne igjen med en gang, andre vil du kanskje savne. For eksempel spiser Charlie østers, som hvalrossen i The Walrus and the Carpenter, og Mr. Brown spiser kalvehudsuppe som smaker som skilpadde."

Det viktigste stedet var huset til Littleton, som skulle ligne en ekte bygning. Samtidig burde det vært klart at et slikt hus mater barnas fantasi. "Jeg ønsket å se et lite hus fra et eventyr," forklarer Chapman. "Noe uvanlig, fra en fantasiverden."

Den ideelle beliggenheten ble funnet i nærheten av Aylesbury i Buckinghamshire, England, et sjarmerende hjem fra 1500 -tallet.

"Bygningen var virkelig gammel, taket var laget av stråtak," sier Yeats. "Hun skapte en ubeskrivelig atmosfære." Imidlertid ble det bare filmet utvendige scener der mot bakgrunnen av huset og i hagen. Interiøret ble bygget i paviljongene til Twickenham Studios i London. "Bygningen er imponerende på utsiden," sier Arrigi, "men på innsiden var den følelsen tapt. Vi trengte å vise at Angelinas heltinne er en omsorgsfull mor og elskerinne i huset, vi ønsket å dekorere barns soverom på en spesiell måte, og så videre. Alt som heftet i min fantasi måtte bygges og møbleres."

Med tanke på Jolies utrolige travelhet, måtte interiøret for den siste måneden med filmingen bygges om i paviljongene til et av studioene i San Gabriel Valley i Los Angeles, som et lokalt dekorasjonsteam jobbet med. "Angelina likte manuset veldig godt og ville være med i denne filmen," husker Richards, "men hun sa umiddelbart:" Jeg kan bare ta denne rollen hvis den er spilt inn i Los Angeles. " Vi svarte at vi var glade for å høre det, men å oppfylle ønsket hennes ville være veldig problematisk. Enhver endring av plassering er beheftet med flere vanskeligheter."

Arrigi innrømmer at hun ble skremt av flyttingen til Los Angeles: «Jeg jobbet aldri i Los Angeles, der mottok jeg bare priser og deltok på forskjellige fester. Jeg liker å jobbe med britiske lag, så USA skremte meg selvfølgelig. Men da vi kom til stedet og begynte å jobbe, tenkte jeg: "Dette er flott!" Los Angeles -teamet har gjort en utmerket jobb.”

Å flytte til Los Angeles var et skikkelig eventyr for unge skuespillere.

"Jeg var ivrig etter å se strendene og attraksjonene," sier Nash. - Angelina var veldig gjestfri. Hun sendte oss til spilleautomaten med barna sine og ga oss et kort for et ubegrenset antall spill. Så dro vi til huset hennes, der det var et stort basseng."

I tillegg til scenene i Littleton House, jobbet filmteamet på forskjellige steder i London, inkludert Somerset House og Butler Docks. Oyelowo likte spesielt disse scenene. "Jeg har bodd i London det meste av livet, men selv har jeg ikke sett så mange skjulte hjørner av denne byen," innrømmer han. - Michael Caine og jeg filmet en scene i en liten og veldig gammel pub som ikke så ut til å ha endret seg i det hele tatt de siste to århundrene. En annen minneverdig scene ble filmet på Cion House.³… Sammen med Derek Jacoby filmet vi i det såkalte "Gallery" - selve rommet der Pocahontas var under hennes besøk i Storbritannia. Mest av alt husker jeg imidlertid filmopptakene i det berømte fengselet i Clerkenwell -området, der kriminelle tappet i cellene og ventet på å bli sendt til Australia. Det var et mørkt, avslappende sted."

Å jobbe i fangehullet var ikke så enkelt som det var morsomt.

"Filming var veldig vanskelig fordi det er et loslitt og muggen sted," forklarer Chapman. - Vi måtte med jevne mellomrom stige til overflaten for å puste inn frisk luft før vi gikk ned igjen. Men vi klarte å fange den unike, dystre atmosfæren til kasematene."

Det siste og kanskje mest imponerende stedet var Great Windsor Forest, som filmet scener fra spillene til de yngre Littletons og fantastiske passasjer til Neverland og Wonderland. "Brendas fantasi bidro til å vekke barns fantasiverden," sier Kahn. “Hun skapte naturtro sett som smelter inn i fantasiverdener. For å vise frem de imaginære verdenene til hvert av barna, brukte hun forskjellige farger. Derfor er scenene der barn går til sin fantastiske verden, visuelt forskjellige fra hverandre."

I tillegg bestemte Chapman seg for å ramme bildene med rikelig vegetasjon, slik at publikum får en følelse av at de spionerer på det som skjer fra buskene eller gjemmer seg bak et tre.

"Det ble grunnlaget for historien deres," sier regissøren, "eller, hvis du foretrekker det, rammen for bildet. Denne teknikken skapte følelsen av at du ikke bare ser på utviklingen av hendelser, men at du selv er en deltaker i dem. Slik ser jeg vanligvis animasjonsfilmer. Jeg har alltid behandlet tegneserier som bøker som du kan åpne og deretter være inne, rett på sidene. Slik fortalte jeg historien om filmen."

Til tross for at "Peter Pan og Alice in Wonderland" var Chapmans spilldebut, var hun på ingen måte en nykommer for skuespillerne eller voice-over-teamet. "Jeg vil aldri si at dette er hennes første spillefilm," innrømmer Oyelowo. - Dessuten synes jeg det er enda mer interessant å jobbe med en animasjonsregissør. Hun er konstant fokusert på filmens struktur, på bildet av opptaket, og vurderer veldig økonomisk hvilke plot milepæler som er viktige for hele historien som helhet, og hvilke som kan ofres. Hun jobber ekstremt effektivt og er kompromissløs om spørsmål som etter hennes mening er viktige for å skape historie."

"Hun er veldig lett å jobbe med fordi hun alltid er åpen for dialog," ekko hennes kollega kansler. "Du kan si til henne:" Hør, Brenda, kan jeg prøve dette? ", Og hun diskuterte det villig med deg. Hun lyttet alltid til våre ønsker og forslag, men samtidig beholdt hun alltid sitt syn på denne eller den scenen. Og dessuten er hun bare den søteste personen i seg selv."

Chapmans åpenhet og mildhet var spesielt relevant i arbeidet med barn.

"Brenda er en fantastisk regissør," sier Chance. - Hun vet veldig godt hvordan hun skal kommunisere med barn. Det er enkelt og morsomt å jobbe med. Hun er alltid klar til å hjelpe og støtte, hun er ikke bare vår direktør, men også vår venn. Spesielt hennes støtte kom godt med i scenene da vi trengte å gråte. Brenda tok oss til side og satte oss opp. Det var veldig hyggelig og rolig av tilliten til at hun alltid er klar til å hjelpe."

"Hun er bare et mirakel," sier Nash enig. - Hun behandler aktørene med forståelse, sparer ikke tid for samtaler og forklaringer. Og dessuten har hun en fantastisk fantasi."

Finne en balanse

"Det er moral i alt, du trenger bare å kunne finne den" ~ "Alice in Wonderland", Lewis Carroll

I arbeidet med Peter Pan og Alice in Wonderland var det spesielt vanskelig å balansere mellom drama og eventyr, sorg og fantasi, mørke og lys, spesielt i redigerings- og skyggeperioden.

"Brenda laget en film med mange tvetydige elementer," sier Spring, "og først og fremst er dette et barns død, som ble katalysatoren for alle påfølgende hendelser. Det er ingen flukt fra denne tragedien. Publikum vil absolutt ikke bare føle sorgens tap som plaget familien, men de vil forstå hvilke beslutninger hvert familiemedlem tok etter denne tragiske hendelsen og hvorfor."

Goodhill snakker om den bitre følelsen av tap, og sier: “Jeg håper det i finalen blir klart at håp er viktigere enn fortvilelse. Jeg vil at publikum skal forlate teatret inspirert. Jeg vil gjerne tro at filmen vil etterlate en mirakelfølelse i deres hjerter”.

Filmskapere er sikre på at bildet vil være like interessant for voksne som for barn. Det blir virkelig en familiefilm. "Jeg håper at unge seere forbinder seg med karakterene i filmen og forstår at fantasering er bra," sier Kahn. - Det er ikke noe galt i å spille i fiktive verdener. Og voksne vil igjen forstå at de må akseptere følelsene sine og reagere på dem deretter, de må kunne finne barnet i seg selv og klemme det tett."

Chapman mener at det er fantasien som forener oss alle - voksne og barn. Og det spiller ingen rolle om det tar oss med til evig ungdoms land på en fjern, vill øy eller befinner seg i dypet av et kaninhull i en fantasmagorisk refleksjon av vår virkelighet. Enhver annen fiktiv verden vil gjøre det. Generelt er det ikke nødvendig å kjenne godt til eventyrene "Peter Pan" og "Alice in Wonderland" for å sette pris på filmen "Peter Pan og Alice i eventyrland".

"Jeg vil at publikum skal forstå hvor viktig fantasi spiller i våre liv, hvor viktig våre indre opplevelser er," sier regissøren. - Det er nødvendig å gi frie tøyler til underbevisstheten, for å frigjøre sjelen, hvis du vil. De unge heltene i filmen vår satte sjelen fri når de prøver å bekjempe sorgen. Det helbreder dem, hjelper dem videre. Hver enkelt av oss gjør det på sin egen måte, men det er ikke noe galt i å finne vår egen måte."

Selvfølgelig vil filmen også tilby en ny tolkning av to kjente eventyr, som nå vil bli enda mer populære enn de var.

"Det er tonnevis av overraskelser i vente for deg mens du ser," lover Chapman. - Du har allerede din egen idé om disse eventyrene. Vi vil tilby vår egen uvanlige tolkning. Og poenget her er ikke bare at Peter og Alice viser seg å være bror og søster, noe ingen andre har gjort før oss. Vi bestemte oss for å gjøre heltene sorte. Dette er en helt ny tilnærming til kjent for alle eventyr og hva de representerer."

"Det er en universell historie," oppsummerer Oyelowo. - En historie som vi håper vil være forståelig for alle, fordi den snakker om selve tingenes natur i vår verden. Derfor kunne jeg bare ikke gi opp rollen min.”